Fordeler med fjernkjøling

Frigjør verdifullt areal

– Oslo kommune har vedtatt ikke å utvide markagrensa. Dette betyr at byen i årene framover vil måtte fortettes. Derfor er det viktig å tenke kreativt og finne gode løsninger for hvordan vi kan utnytte byggenes areal best mulig. Fjernkjøling er en kollektiv løsning hvor én energisentral forsyner et stort antall bygg med kjøling. Dette er på mange måter svært arealeffektivt, sier Iren Aanonsen, senior forretningsutvikler i Celsio.

Tradisjonelt har næringsbygg i Oslo blitt kjølt ned ved at hvert bygg har fått installert sin egen individuelle energisentral. Slike energisentraler tar stor plass. I et større næringsbygg kan energisentralen, med alle sine tekniske installasjoner, beslaglegge flere hundre kvadratmeter. Fjernkjøling derimot, tar liten plass, for her blir kjølingen levert til bygget utenfra via en enkelt veksler/kundesentral i bygget.

Også arealer på den femte fasade, taket, kan frigjøres fra tekniske installasjoner hvis et bygg som har sin egen energisentral, får fjernet denne og blir koblet til fjernkjøling. Frigjort takareal kan benyttes til andre nyttige formål, som for eksempel blågrønne tak.

Blågrønne tak

For Oslo kommune er det viktig å ruste byen for et varmere og våtere klima og fremme biologisk mangfold. For å få til dette, har de blant annet utviklet “Norm for vegetasjon og vannhåndtering” som skal stimulere til mer bruk av vegetasjon og naturbaserte overvannsløsninger i nye byggeprosjekter. En av de viktigste og mest effektive løsningene mot overvann i urbane strøk, er blågrønne tak.

Blågrønne tak er tak dekket med levende planter som benyttes til å lagre regnvann. Ved store regnskyll suger de til seg vann. Vannet slippes ut igjen over lang tid, noe som reduserer belastningen på overvannsnettet. Blågrønne tak består av flere lag: Selve plantene, jorden de plantes i, og et lag for å lagre og drenere vann.

Oslo kommune har også et ønske om å øke utbredelsen av solceller til lokal kraftproduksjon. Solceller kan enkelt integreres med blågrønne tak. Byggeiere kan også benytte frigjorte takarealer til å etablere attraktive oppholdsområder for beboere eller medarbeidere.

Legger til rette for smarte kollektivløsninger

Når bygg har sin egen energisentral for å produsere kjøling, blir overskuddsvarmen som dannes ved kjøleproduksjonen, vanligvis dumpet i egne energibrønner etablert for hvert enkelt bygg.

Energibrønner krever mye areal. Skal det etableres en energibrønnpark for et næringsbygg, innebærer det normalt å bore et sett med 250 meter dype hull eller sjakter ned i grunnen. I Oslo og andre byer er det rett og slett ikke plass til at hvert enkelt næringsbygg kan ha sine egne energibrønner. Dette kommer blant annet i konflikt med det som planlegges av ny kollektivtransport og annen infrastruktur.

– Fjernkjøling er en kollektiv kjøleløsning. I områder hvor vi skal tilby fjernkjøling, vil det ikke lenger være behov for at hvert enkelt bygg har sin egen kjøleproduksjon og sine egne energibrønner. Fjernkjøling er dermed en smart og arealeffektiv energiløsning som legger til rette for videreutvikling og fortetting av byer og tettsteder, forteller Iren.

Bidrar til å fase ut farlige gasser

For å kjøle ned et bygg, trenger man et kjøleanlegg eller en kjølemaskin. En kjølemaskin består av et sirkulerende kjølemedium som ved hjelp av en kompressor, kondenserer i kondensatoren (avgir varme), og ved hjelp av en ekspansjonsventil fordamper i fordamperen (tar opp varme). Kjøleprosessen baserer seg på en faseendring fra væske til damp som krever energi fra omgivelsene.

Det er to hovedtyper kjølemedier: Industrielt fremstilte og naturlige. Lekkasje fra de industrielt fremstilte kjølemediene til omgivelsene gir skade på det globale miljøet og utgjør fare for nærmiljøet ved høye konsentrasjoner. Det vanligste industrielt fremstilte kjølemediet er fluorgassen HFK-gass som også er benyttet i de fleste eksisterende kjøleanlegg i Oslo. Norges utslipp av HFK var i 2020 på 0,81 mill. tonn CO2-ekvivalenter og utgjorde 1,6 prosent av de totale utslippene av klimagasser.

– Bruken av farlig fluorgass, særlig HFK-gass, som kjølemedium i varmepumper og kjølemaskiner, er et kjent problem i store deler av verden. Det snakkes imidlertid lite om dette i Norge, forklarer Iren.

– Det er ønskelig at alle nye kjøleanlegg som settes i drift, skal ha naturlige kjølemedier. Det er imidlertid få som vil bytte ut et eksisterende kjøleanlegg, når det ikke finnes gode alternativer på markedet. Å bygge et helt nytt kjøleanlegg som benytter ammoniakk, propan eller andre naturlige kjølemedier, er både arealkrevende og dyrt, sier Iren og fastslår:

– Fjernkjøling er derfor et svært godt alternativ til slike eldre kjøleanlegg og bidrar til å fase ut farlig HFK-gass, sier hun.

En uslåelig klimaløsning

– For å få til en mest mulig miljøsmart og energieffektiv byutvikling i Oslo, må vi ha et bevisst forhold til det å bruke strøm, den edleste formen for energi. Vi vet at det vil bli kraftunderskudd i Sør-Norge allerede i 2026. Dermed er det både unødvendig og uklokt å fortsette å benytte størstedelen av strømmen til å varme opp og kjøle ned bygg. Strømmen trenger vi til andre ting, som for eksempel å elektrifisere transportsektoren, sier Iren.

– Fjernvarme og fjernkjøling er basert på fornybare og karbonnøytrale energiressurser og reduserer kraftig effektbehovet for elektrisitet i byen. Dette er kostnadseffektive løsninger for bærekraftig byutvikling, avslutter hun.